hablog

-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball

Lærerike tider

Vi lever virkelig i interessante tider. Store demografiske, økonomiske og politiske endringer sveiper over store deler av verden, og ingen slipper unna, selv ikke vi her oppe i det fredeligste hjørnet av Europa.

Selv tenker jeg ofte at det jeg ser rundt meg om dagen kaster lys over spørsmål jeg har stilt meg når det gjelder historiske fenomener. Forholdet mellom den norske intelligensiaen og diktaturene i Tyskland og Sovjetunionen på tredvetallet er slike fenomener som blir lettere å forstå når man følger med på hva som skjer om dagen.

Hvordan kunne det skje at europeerne (og amerikanerne) lot Hitler bryte alle avtaler, fengsle eller drepe all opposisjon og ta over område etter område frem til 1939? Hvordan kunne en avis som Aftenposten støtte nazistene? Hvordan kunne norske politikere la forsvaret forfalle gjennom tredvetallet? Hvordan kunne vestlige forfattere reise til Stalins Moskva og rapportere tilbake om at moskvaprosessene var upartiske rettsaker?

I dag ser vi nok en gang den vestlige offentlighetens merkelige forhold til diktaturene. Vi ser det klart i forhold til den nye fascismen som islamismen representerer og vi ser det i forsøkene på å definere denne fascismen som et opprør mot fattigdom og imperialisme.

Akkurat som på tredvetallet opererer dagens fascister med et dobbelt ansikt overfor mulige kritikere. På den ene siden ser vi de rene trusler om krig og terror og på den andre ser vi de forurettede beskyldningene om diskriminering og manglende respekt. Det var ikke bare frykt som fikk de demokratiske politikerne til å gi etter for Hitler. Det var også en innebygget tvil om hvorvidt man egentlig hadde noen rett (moralsk og juridisk) til å gjøre det som var nødvendig for å beskytte ens egen eksistens. Det var Hitlers løfter om fred og harmoni veid mot risikoen for krig, med denne nagende moralske tvilen i bakhodet, som fikk Chamberlain og de andre til å gi etter.

Noen var det likevel som så faren klart. Winston Churchill i Storbritannia og Arnulf Øverland i Norge er to navn de fleste kjenner til, men det var mange fler. Felles for disse varslerne er at de ble sett på som farlige for stabiliteten og freden helt frem til 1939. Ironisk nok ble Churchill igjen upopulær da han etter krigen var den første som offentlig formulerte den kalde krigens realiteter i Fulton, Missouri i 1946. Noen år etterpå hadde begrepet "jernteppet" blitt allemannseie.

I dag ser vi igjen at de demokratiske idealene fra vesten blir utfordret av en aggressiv og voldelig ideologi. Og igjen ser vi denne (i beste fall) vankelmodige holdningen fra norske aviser og politikere. Akkurat som på tredvetallet er det honnørord som "dialog" og "respekt" som brukes når man skal gi innrømmelser til diktaturene og akkurat som dengang er det meneskene som lever i disse statene som lider mest under våre unnlatelser.

Vi så det for eksempel under striden om boka "Sataniske vers", under karikaurstriden og nå med diskusjonene om undertrykkelsen av folket i Iran. Mennesker som vanligvis hevder å være glødende opptatt av muslimers ve og vel stiller seg ganske likegyldige til at unge (muslimske) mennesker blir skutt på gatene i Teheran.

TV2s Fredrik Græsvik er et godt eksempel på dette. I Græsviks verden er demonstrantene "dårlige tapere" fordi de ikke aksepterer valget av Ahmadinejad. Han forstår ikke at dette ikke handler om valget som sådan. Det var jo rigget på forhånd, ved at bare regimetro kandidater fikk lov til å stille opp. Dette handler om et land hvor det er dødstraff for å filme politiovergrep, et land hvor revolusjonsgarden kontrollerer en tredjedel av økonomien og hvor den statlige militsen kan banke opp hvem de vil på gata. Dette handler om et regime som ville drepe en norsk forlegger fordi han har utgitt en bok de ikke liker. Det handler ikke om de juridiske spissfindighetene og stemmetellingen under dette valget, selv om det er viktig nok. Det handler rett og slett om forskjellene mellom sivilisasjon og barbari. Akkurat som barbariet kunne oppstå midt i Europa i 1933 har det oppstått i Midtøsten i våre dager.

Det er dette Græsvik, Aftenposten, Jonas Gahr Støre og selveste Barack Obama ikke skjønner. Og hvis de skjønner det er de for redde for å si det. De er redde for å forrykke balansen eller ødelegge dialogen med barbarene. Klassekampen og Trond Ali Lindstad går et skritt lenger og støtter dette barbariet, men noe annet var ikke å vente fra den kanten. Men at vår egen utenriksminister er så vag og svevende er ikke mindre enn skammelig. Skjønt, det var vel ikke annet å vente fra den kanten heller. 

posted by: halsev at 19:10 | link | comments (10) |

Comments:

#1  22 June 2009 - 21:17

 

Hvem er det som demonstrerer? Det jeg har sett er middelklasse i vestlige klær. Er disse representative for iranere? 

Anonymous

#2  22 June 2009 - 21:22

 

Jeg syns det er positivt å se at etter 30 års islamisering er det fortsatt mange iranere som foretrekker frihet og demokratiske verdier, ja til og med noen som syns vestlige klær er bedre enn burka:-)

smartass

Anonymous

#3  22 June 2009 - 21:24

 

Jeg holder med Pat Buchanan, som <a href="http://www.amconmag.com/blog/2009/06/18/the-tiananmen-moment/>støtter</a> Obamas linje.

Og Arnulf Øverland var sin tids neocon. Hvis han virkelig var konservativ, hadde han selvsagt forståẗt T. S. Eliot.

Anonymous

#4  22 June 2009 - 21:30

 

#1:

Er du seriøs?

halsev

#5  22 June 2009 - 21:35

 

Det er realpolitik som gjelder for überkyniske Støre; StatoilHydro er tungt investert i Iran, som operatør for utbyggingen av South Pars, verdens største gassfelt.

De frie demokratiers ettergivenhet for nazismens fremvekst skyldtes dårlig samvittighet for konsekvensene av Versaillestraktaten. I dens kjølvann fulgte sosietalt sammenbrudd, massearbeidsløshet og hyperinflasjon. Hva er vår unnskyldning for feighet denne gangen? Skam over 'kulturimperialismen'.

TheoB

#6  22 June 2009 - 23:12

 

Dette er noe av det beste du noen gang har skrevet. På en glimrende måte sammenlikner du unnfallenheten fra de ledende politikerne i dag med de ledende politikerne fra mellomkrigsårene. Nå har iranerne sjansen til å unnslippe et av de verste diktaturer i historien, og de må få vite at de har støtte fra den vestlige verden. Vi kan ikke bruke tiden vår på å høre på Støres tomsnakk om dialog og forståelse, vi må overse ham og alle de andre "intellektuelle" som aldri vil sette sitt eget ego til side og si noe som kunne finne på å være politisk ukorrekt.
De sier vel bare, " det er sørgelig, stakkars dem..."
Vi må melde fra at vi ikke gidder å høre på det tomsnakket mer!
Kanskje Bush ikke var så verst likevel? Kanskje Iranerne blir de første som savner en mann som handlet? Det vil historien vise.
Akkurat nå ser det dessverre ikke ut som om noen vil hjelpe de som slaktes ned av de islamske tyranner i Iran, fordi de har et håp om et liv uten konstant frykt og mangel på rettssikkerhet.
Paco.

Anonymous

#7  23 June 2009 - 00:33

 

Cred til blogeier! Godt og betimelig sagt!

Til de lenger nede i commentsfeltet;
Jeg vil påstå at dagens informasjonsteknologi har sementert at den franske revolusjonen aldri noen gang på noen som helst måte kan gjentas hvor som helst på denne kloden. Uansett ståsted, DEN revolusjonen vil gå gjennom Verdenshistorien som det ultimate "one night stand"! USA¨s Constitution, Norges Grunnlov og en rekke andre lands lover er tuftet på denne totale omveltningen mellom "rett og galt". En omveltning - revolusjon - som fikk foregå uten innpåsliten fremmed velmened journaliststand! Tenk på det gjennom natten! God natt"


Obsrvator

Anonymous

#8  23 June 2009 - 08:48

 

Flott skrevet. Dette bør du sende inn til Aftenposten.

Man kan selvsagt finne realpolitiske argumenter for at Obama og Støres håndtering av "valget"s etterspill har noe for seg, men en ting er uansett sikkert: Det blir rimelig kleint å se Obama eller Støre håndhilse med representanter for det iranske regimet (for ikke å si Ahmadinejad) etter dette.

$

Anonymous

#9  23 June 2009 - 19:53

 

Ja jeg er seriøs. Tror du middelklassen i hovedstaden er representativ for landet som helhet? 

Anonymous

#10  23 June 2009 - 20:50

 

Nei på landsbygda er jo alle bønda med i bønneforeningen.

Anonymous

Comments: